Et egnet vassdrag for industrieventyr
Det østre løpet i Telemarksvassdraget – fra Møsvatn til Skien – ble i løpet av de to første tiårene i det 20. århundre det mest utbygde og viktigste vassdraget i Norge, i særdeleshet når det gjaldt å utnytte vannkraften til industrielle formål.
Tekst: Trond Aasland/NIA
Da Såheim kraftstasjon på Rjukan ble satt i drift i 1915, disponerte Hydro 310.000 kiloWatt, som var en tredjedel av landets samlede kapasitet på den tiden. Bare et tiår tidligere var Norges samlede kapasitet om lag 100.000 kiloWatt.
Tre dammer var nok
Første regulering av Tinnsjøen kom allerede før århundreskiftet, og reguleringen av Møsvatn startet i 1903. Ved Svelgfoss ble det bygget dam i 1906-07. Med forsterkende reguleringer ble det rundt 1910 mulig å sikre en minstevannføring på hele 90 kubikkmeter per sekund til kraftstasjonene. Ved Notodden hadde Tinfos en mindre kraftstasjon i drift fra 1901. Med en mindre utvidelse i 1905 kunne den også gi strøm til en forsøksfabrikk ved Heddalsvannet. Den var en forløper til Hydros første regulære fabrikk.
Før Rjukanfossens krefter var ferdig temmet, var ikke mindre enn fire kraftprosjekter fullført lenger ned i vassdraget. Det største av disse var Hydros Svelgfoss I-utbygging (1905-07). Svelgfoss I var Europas største vannkraftverk.
Ny dam ved Tinnoset
Rundt årsskiftet 1905/06 ble det satt i gang arbeid med en ny Tinnosdam. Den nye dammen ble bygget på leirgrunn, da det var umulig å finne fast fjell. Dammen ble likevel sterk nok til å stå i mer enn 90 år. Dagens dam på Tinnoset er bygd noen meter nærmere utløpet. 1907-avtalen om Tinnosdammen la også føringer for den videre regulering av Møsvatn, slik at det var mulig å sette i gang et nytt prosjekt her allerede fra midten av juli samme år.
Da Notodden fabrikker sto ferdige høsten 1907, tok de i bruk de 30.000 hestekreftene fra Svelgfoss I. Mellom kraftstasjonen og fabrikkene var oppført master og overføringsledninger – en strekning på 4,5 kilometer. Seinere kom ytterligere 10.000 hestekrefter fra samme kraftverk og 15.000 hestekrefter fra utbyggingen av Lienfoss, en kilometer lengre ned i vassdraget. Lienfoss ble et vakkert anlegg, med en dam tvers over elveløpet. Notodden fabrikker kunne i perioder også kjøpe strøm fra Tinfos II (oftest kalt Borgen), som var fullført i 1911/12.
En ny type kraftverk
Etter hvert ble prosjektene i nedre del av Tinnåa overskygget av de store utbyggingene i området Møsvatn-Vestfjorddalen. De var høyttrykksanlegg med dimensjoner som satte en ny standard for industri- og vannkraftutbygging i Norge.
“Det var gjennomføringen av et storverk både i teknikkens og arbeidets hendelsesrike saga de sto overfor og var opptatt av, både arbeidere og ingeniører, da de i ville fjellet tok fatt på denne gigantiske oppgave, som fortjener en fremtredende plass i vannfallutbyggingens historie”, heter det i jubileumsboken som Hydro utga i 1955.