Rjukan-Notodden industriarv

En fruktbar kortslutning

Professor Kristian Birkeland var den viktigste personen i utviklingen av lysbueovnen. Ovnene som ble tatt i bruk på Notodden og Rjukan tidlig i forrige århundre regnes som tidenes viktigste oppfinnelse i Norge.

Tekst: Trond Aasland/NIA

Det skal ha vært under arbeidet med å utvikle en strømbryter at professor Birkeland observerte at små jernstykker beveger seg gjennom spoler med stor hastighet. Det satte han på tanken å utvikle et skytevåpen. Ideen om en elektromagnetisk kanon var unnfanget.

Lukten av nitrøse gasser

Underveis støtte han på mange problemer, blant annet at det oppsto kortslutninger som var synlige som lysbuer, som trakk seg ut i en vifte på grunn av kanonens elektriske spoler. Allerede i 1901 søkte han patent på en framgangsmåte for å unngå lysbuer ved brytning av sterkstrømkretser. Han skal også ha lagt merke til at det luktet nitrogenoksid når det inntraff kortslutninger.

Fredag den 13. februar 1903 møttes Birkeland og Sam Eyde i et middagsselskap. I middagen, som ble holdt i statsråd Gunnar Knudsens leilighet i Kristiania, kom samtalen til å handle om en metode for å binde nitrogenet i luften. De ble enige om å møtes igjen allerede neste dag.

I høyt tempo

  1. februar inngikk de avtale om å samarbeide og opprette et selskap sammen med en tredje person; «en kapitalist». Kun to dager seinere sendte Birkeland søknad om patent for «Fremgangsmåte til ved hjelp av flate elektriske funker å fremstille nitratforbindelser av luft og andre gassblandinger». Tempoet i arbeidet og den detaljerte beskrivelsen gir en klar indikasjon på at Birkeland hadde betydelige kunnskaper på dette området. Det hadde nok også Eyde, men det var Birkeland som hadde kunnskap om bruk av elektromagnetiske bølger. Lysbueovnen som ble installert i fabrikkene kom likevel til å bære navnet Birkeland-Eyde-ovnen. Eyde mer enn insisterte på å være like viktig som Birkeland, også i teknologiutviklingen.

Ingen tilfeldighet

I ettertiden har det vært vanlig å tro at en demonstrasjon Birkeland holdt av den elektriske kanonen i Universitetets gamle festsal, virkelig ga Eyde ideen til å utnytte lysbuen til å ekstrahere luftens nitrogen. Eyde skriver i memoarverket ”Mitt liv og mitt livsverk” (1939) at Birkeland holdt en demonstrasjon den 6. februar 1903, som endte med en veritabel kortslutning. Men denne demonstrasjonen må ha blitt holdt fire uker seinere, den 6. mars. Saken ble omtalt i Oslo-pressen den 7. mars 1903.

Morgenbladet skriver: ”Ved det Skud som affyredes igaar med et 10 kg’s Prosjektil, gikk det forsaavidt mindre heldig, som der under Skuddløsningen blev afbrendt nogle Ledninger og Kanonen herved blev gjort ubrugbar. Efter hva professoren udtalte, vilde det kun tage en halv Time at reparere den”.

Som vi allerede har sett; Birkeland var kjent med lysbuer allerede i 1901. At demonstrasjonen 6. mars var mislykket, kan derimot ha hatt betydning for at han etter hvert la bort arbeidet med kanonen og i stedet satset på samarbeidet med Eyde. Enkelt sagt: I stedet for å slå inn på en vei som kunne skape frykt, satset Birkeland på å skape frukt.

 

Du vil og like