En gründer og en haugianer
Tekst: Trond Aasland / NIA
«Et lysende eksempel på driftighet, fremsyn og almeninteresse»
Slik omtalte Sam Eyde jubilanten Hans Christian Hansen i Skien da han rundet 70 år den 6. september 1914. Eyde sparte ikke på konfekten i sin gratulasjonsartikkel i Aftenposten og skrev også om H.C. at han er «en mand som har den største fortjeneste af gjennombrud i norsk industri, … Han tilhører foregangsmennenes lille tropp. Og som sådan vil han altid leve i det industrielle Norges historie».
H.C. Hansen (1844-1925) var som sønn av Hans Abraham Hansen (født i 1815), forventet å gå i sin fars fotefar som industribygger. Det gjorde han da også – og overgikk sin far. Som sin far startet han i møllefaget. Han fikk opplæring hos en fransk ingeniør i Kristiania etter konfirmasjonen, og allerede som 18-åring leide han to møller ved Solbergelva i Drammen.
Verdensarvsenterets oppdrag er å spre kunnskap og skape oppmerksomhet om de fremstående universelle verdiene til norske verdensarvområder, gi forståelse for hvordan disse skal tas vare på og sette den norske verdensarven inn i et
internasjonalt perspektiv. Verdensarvsenteret er organisert med besøkssteder på Vemork på Rjukan og Telemarksgalleriet på Notodden. I tillegg formidler senteret vår lokale verdensarv på Rjukanbanen. Senteret jobber med etablering av en generell verdensarvutstilling som utvikles av
Riksantikvar og interesseorganisasjonen Norges Verdensarv i tillegg til et omfattende arbeid med etablering av utstillinger for vår lokale verdensarv på Rjukan og Notodden. Verdensarvsenter Rjukan-Notodden industriarv forvalter og formidler de fire pilarene i vår verdensarv:
- Kraftproduksjon med dammer, tunneler og kraftstasjoner
- Fabrikkene med fremstillingsmetoder for mineralgjødsel
- Bysamfunnene Rjukan og Notodden
- Transportåren Rjukanbanen -Tinnosbanen – navlestrenger til verdensmarkedet
5. juli 2015 ble Rjukan-Notodden industriarv skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste. Innskrivingen bygger på en epokegjørende oppfinnelse; industriell fremstilling av gjødsel til landbruket vedhjelp av vannkraft.
Professor Kristian Birkeland og ingeniør Sam Eyde ledet an i tviklingen av den elektriske lysbueovnen som gjorde det mulig å binde luftens nitrogen og lage gjødsel til bonden. Ved å temme fossen og føre vannet gjennom tunneller og rør ble det mulig å lage store kraftverk og store mengder elektrisk kraft. Det er tidenes viktigste oppfinnelse i Norge.
Verdensarvstatus er det høyeste internasjonale kvalitetsstempel et område kan få og medfører ansvar for å sikre verdensarvstedene for ettertiden.
Rjukan-Notodden industriarv strekker seg 92 km fra Møsvatn i Vinje til Heddalsvannet på Notdden, med til sammen 97 signifikante objekter i tre kommuner. Rjukan-Notodden Industriarv er et av åtte verdensarvsteder i Norge og per januar 2019 blant 1092 verdensarvsteder i Verden.
Det er et påfallende trekk ved Hansen-familien, faktisk gjennom flere generasjoner, at de var sterkt påvirket av lekpredikanten og gründeren Hans Nielsen Hauge og hans «tro på mennesket».
Hauge er blitt stående som en av dem som la til rette for de store endringene i det norske samfunnet på 1800-tallet. Han manet menneskene til frigjøring ved å ta selvstendige initiativ. Mer konkret kunne inspirasjonen fra Hauge føres tilbake til en reise som lekpredikanten hadde gjort i 1802, hvor han også var innom i Solum, ikke langt fra Skien.
Serie-gründeren
Hauge var sterkt opptatt av de muligheter som naturressursene ga til framgang og utvikling. Han fremholdt at alle ressurser, både de menneskelige og naturens egne, skulle brukes med ansvar og respekt. Han var i høy grad også en foregangsmann når det gjaldt å slippe kvinner til i lederposisjoner. Bøkene hans ble for mange de første de leste.
Hauge var involvert i nærmere 150 nyetableringer i løpet av en periode tidlig på 1800-tallet. I tillegg kommer alle bedriftene han inspirerte andre til å etablere. Hans virksomhet skapte mellom 7000 og 8000 arbeidsplasser i Norge mellom 1801 til 1828. Svært viktig var også nettverkene han skapte. De hadde et tydelig felles mål. Med tett kommunikasjon og samarbeid fulgte også høy mobilitet i de menneskelige, finansielle og teknologiske ressursene 1).
Sager, møller, trelast
H.C. Hansen er en av dem som kraftfullt omsetter Hauges ord til handling. Han var mangfoldig, men blir fremfor alt husket som en betydelig industribygger. Sammen med sin far og Nils Kittilsen, kjøpte han opp sager og møller og opprettet i 1873 interesseselskapet Laugstol Brug.
Det skal noen år seinere bli husket for å starte et mindre elektrisk kraftverk som kunne levere strøm til private kunder i Skien. I 1876 er han hos Treschow i Larvik for å bygge om et gammelt jernverk til moderne industri, dvs. tresliperi, mølle og elektrisitetsverk.
I 1880 kjøpte han Solskinna mølle, fikk den bygd om og fikk snart lønnsomhet i driften. Han fikk bygd et frørenseri for å sikre bøndene godt såkorn, dannet Egeland Værk på Søndeled og var en av de fem som i 1894 la inn bud og overtok Tinfos Papirfabrik på Notodden.
En av hans ni sønner, Hans Abraham, går inn som bestyrer for fabrikken og får den snart i lønnsom drift. H.C. er fortsatt med når kraftverket Tinfos II bygges og fra 1913 kan gi strøm til Norges første jernverk med elektriske ovner nede ved Heddalsvannet.
«Møsvannsdammens far»
H.C. Hansen spilte en så fremtredende rolle i arbeidet med å få demt opp Telemarksvassdraget at han er gitt tilnavnet «Møsvannsdammens far». Det er i seinere år satt opp en byste av ham både ved Møsvannsdammen og i Skien. Dette gir god mening, for grunnene til regulering var flere, både å få en jevnere vannføring i vassdraget, sikre tømmerfløting og jevn drift av sagene.
Konsesjon ble gitt 1903, og HC Hansen satt i den første damkomiteen, sammen med blant andre Sam Eyde. I 1906 var den første reguleringen ferdig. Snart skulle det vise seg at reguleringen av Møsvatn også var av avgjørende betydning for å kunne utnytte vassdraget til produksjon av elektrisk kraft. Her lå en av forutsetningene for at Hydro kunne få en rask og suksessrik utvikling.
H.C. Hansens navn er sterkt knyttet til mye annet, også det som fra 1910 skulle bli Telemark Museum. Han var også selvskrevet i byggekomiteen for nytt rådhus i Skien. Hans arv som industrimann ble godt ivaretatt og ført videre. Ikke mindre enn seks av sønnene tok teknisk utdanning.
Kilder:
Lamark Wenche H.: Gjør det – om det er gjennomtenkt, Eget Forlag, 2016
Sagafos, Ole Johan: Livskraft. På Norsk, (Pax, 2005).
Thelin, Gunnar: H.C. Hansen – industrigründer, Skien kirkelige fellesråd
Eyde, Sam, artikkel i Aftenposten 6.9. 1914.
- Magne Supphellen / Truls Liland: Hva kan vi lære av en av Norges største seriegründere? Aftenposten 26.4. 2021
