Arnested for verdensarv
Hydroparken på Notodden rommer bygningsmasse hvor verdens første vellykkete industrielle framstilling av plantenæring fra luftas nitrogen foregikk. Parken er i dag et fredet område og inngår i Rjukan-Notodden industriarv.
Tekst: Trond Aasland/NIA
Notodden Salpeterfabriker kom i drift fra mai 1905 og regnes som den første salpeterfabrikken, selv om den faktisk var «en forsøksfabrikk». Formålet var å fremstille kalksalpeter som kunne avløse Chilesalpeter som gjødsel.
Innstillingen fra ekspertkommisjonen som besøkte Notodden i juli 1905, er et sterkt uttrykk for hvor vellykket arbeidet med den norske lysbue-prosessen var. Så seint som i 1903 hadde professor F. Wilhelm Muthman ved den tekniske høgskolen i München vurdert forbrenning av nitrogen i en lysbue som en metode helt uten noen framtid…
Med vidunderlig innsikt
Professor S.T. Thompson i ekspertkommisjonen som Banque Paribas hadde nedsatt, sa seinere at det som møtte ham på Notodden var “ikke bare en grundig vitenskapelig, men også industrielt fullt utviklet prosess, utarbeidet med vidunderlig innsikt og omsorg».
Den daglige produksjonen i den første fabrikken på Notodden var ca tre tonn ved full drift. Det ferdige kalksalpeter ble først pakket i 75 kilo tunge trekasser og sendt til kunder både i Norge og andre land. I løpet av de ca 2,5 årene som forsøksfabrikken var i drift, produserte den omkring 2200 tonn kalksalpeter. Størstedelen ble solgt under navnet Norgesalpeter, et tydelig signal om at dette var en konkurrent til Chile-salpeter.
Stegvis utvikling
Det er tre faser i Hydros industrivirksomhet på Notodden fram til 1930-tallet: Forsøksvirksomhet, konsolidering og stordrift, omlegging til ny teknologi. Det finnes fortsatt bygninger fra alle disse fasene, men noen bygninger er revet. Andre er ombygd eller tilbygd.
Både første og andre byggetrinn på Notodden la til rette for å kunne bygge langt større fabrikker på Rjukan i de nærmeste årene etter.
Som ledd i den nye industrien ble det reist en rekke bygninger for å ivareta nødvendige funksjoner. Ikke minst var emballasjeproduksjonen viktig. Den skulle snart dreies over til tønneproduksjon. 100 kilos trefat var det vanligste.
Lange linjer i Hydroparken
På Notodden har det vært sammenhengende emballasjeproduksjon fra 1905 fram til i dag. Materialene har imidlertid skiftet; fra tønner av tre til sekker av jute, seinere papirsekker og siden 1970-tallet er sekker blitt produsert i ulike typer plastmaterialer.
Den første forsøksfabrikken brant ned i 1908, men den eldste bevarte lysbueovnen og to keramiske krukker fra den tida er bevart. Ovnshus A (Bygg 60) er det eldste og viktigste bygget i “den store fabrikk” som ble satt i drift høsten 1907.
Notodden hadde produksjon av kalksalpeter fram til 1928, og fram til lysbueovnene ble slukket i 1934, ble det fremstilt ammoniumnitrat (AN). Fram til 1968 var det betydelig vann-elektrolysevirksomhet på Notodden. Elektrolysørteknologien på Notodden har sammenhengende linjer fra 1927 fram til i dag.