Rjukan-Notodden industriarv

Problemløser i det 21. århundre?

Er det mulig å produsere nok og riktig mat til 9 milliarder mennesker? Er det mulig å gjøre det på en måte som også tar nødvendig hensyn til klima og miljø?

Da gjødselfabrikkene på Notodden og Rjukan ble bygget for mer enn 100 år siden, var spørsmålet om å øke avkastningen i landbruket brennaktuelt – for å avverge at verden skulle stilles overfor en sultkatastrofe. I 2019 blir det fremdeles produsert gjødsel i Telemark, men nå ved Yaras fabrikker på Herøya.

Innovasjon lå til grunn for gjødselteknologien som ble tatt i bruk tidlig i forrige århundre. Prosessen, med utgangspunkt i lysbueovnen, blir holdt for å være tidenes viktigste oppfinnelse i Norge. Den etterfølgende Haber-Bosch-prosessen omtales som tidenes viktigste oppfinnelse. Industrielt fremstilt gjødsel har reddet liv og gitt næring til milliarder av mennesker. Kan gjødselen fortsatt være en del av løsningen på utfordringene verdens matsystemer står overfor?

Nylig la Food and Land Use Coalition (FOLU) frem en rapport som ledende politikere må forholde seg til når de samles til klimatoppmøte i FN. FOLU er støttet av både ikke-statlige og statlige organisasjoner og organer, deriblant Klima- og miljødepartementet. Rapporten fremholder at et bærekraftig landbruk betyr at matproduksjonen må spille på lag med naturen. Maten må bli en del av naturens kretsløp, ikke utarme og forbruke naturressursene. Rapporten slår fast at industrielt landbruk må drives på naturens premisser om vi skal klare å fø hele verdens befolkning også i 2050.

En av hovedforfatterne, Per Fredrik Pharo, påpeker at det ikke er noen motsetning mellom naturvern og produktivitet. – Rapporten viser at naturvern og matproduksjon lar seg kombinere, men det vil kreve sterkt og tydelig lederskap fra politikere, privat sektor, det sivile samfunn og hver enkelt av oss, sier Pharo til NRK.

Gjøre beitemark til skog Behovet for endringer for å fremme et mer bærekraftig landbruk er størst i Latin-Amerika, Afrika sør for Sahara og Nord-Amerika. Disse områdene har mest tropisk regnskog, og dermed lagres det mest karbon her. Skogene er også viktige for å regulere temperaturen på jorda. De skaper regn og holder på vannet, som vi trenger for å dyrke mat. De er avgjørende for å opprettholde naturens kretsløp. Ifølge FOLU-rapporten må så mye som 12 millioner km2 landbruksjord til naturen.

Ifølge rapporten brukes 62 prosent av verdens landbruksareal til å produsere kjøtt, som likevel ikke gir mer enn 17 prosent av det totale kaloriutbyttet og 33 prosent av proteinene vi mennesker spiser.

Smartere løsninger Den industrielle gjødselproduksjonen som startet tidlig i forrige århundre kom som resultat av forskning og innovasjon. Det handlet om å utvikle teknologi som var smartere og krevde mindre energi. Samspillet mellom industrien og landbruket har vært en rød tråd gjennom hele det 20. århundre. Dagens påtrengende utfordringer er å kunne produsere mer – uten å øke dyrkingsarealene og samtidig redusere landbrukets klimafotavtrykk.

I utstillingen Gnisten ved Verdensarvsenter Rjukan-Industriarv på Notodden gis det noen eksempler på hvordan Yara samarbeider med landbruket, teknologiselskaper og andre for å utvikle bærekraftige løsninger. Selv om utfordringene er store, ser vi en positiv utvikling. I løpet av ti år kunne bøndene i Brasil tredoble produksjonen av appelsiner – uten å øke dyrkingsarealene. 60 prosent av all appelsinjuice kommer i dag fra Brasil. Appelsindyrkerne bruker en spesialgjødsel som heter Yara Liva og inneholder nitrogen og kalsium, som er avgjørende for å produsere avlinger av høy kvalitet.  

Problemløser for bonden Et profesjonelt nitrogenstyringsverktøy for agronomer, Adapt-N, er en del av Yaras produktportefølje. Selskapet har inngått et samarbeid med Veolia for å gjenvinne næringsstoffer i den europeiske mat- og næringskjeden. Som ledd i satsingen på å digitalisere landbruket er det opprettet en egen avdeling – Yara Digital Farming. Ambisjonen er å hjelpe bønder over hele verden ta del i fremtidens landbruk.

I FOLU-rapporten nevnes hvordan Microsoft utvikler kunstig intelligens for landbruk, der sensorer, kameraer og droner overvåker og måler luftfuktighet, fuktighet i jorda, temperatur og næringsinnhold i både planter og jord. Slik informasjon kan datamaskiner bruke til å regne ut når, hvordan, hva og hvor mye det bør sås, vannes og gjødsles. Også hos IBM jobbes det med løsninger der bønder kan laste opp data om åkeren sin på en digital plattform. IBM samarbeider med Yara for å ta i bruk slik ny teknologi for å øke produktiviteten på eksisterende jordbruksarealer og begrense miljøpåvirkning gjennom smartere gjødsling.

Yaras estimater viser at avlingene kan dobles når en kan bruke presise værmeldinger, jordprøver, satellittbilder, analyseverktøy og god agronomisk kunnskap til å skreddersy rådene til hver enkelt bonde.

Birkeland-Eydes lysbueovn (1905) var et vitenskapelig gjennombrudd. De viste at det var mulig å binde luftens nitrogen og at det nye produktet, Norgesalpeter, kunne gi betydelig økte avlinger. Denne suksesshistorien fra Norge, som nå er verdensarv, ga også en kraftig vitamininnsprøytning til vitenskapelige og industrielle fagmiljøer i en rekke andre land.

Utviklingen av landbruk har vært den viktigste endringen i menneskenes levemåte. Uten mineralgjødsel ville den samlede produksjonen være anslagsvis halvparten av hva den er i dag. Et moderne og fremtidsrettet landbruk er avgjørende om vi skal mette 9 milliarder mennesker i 2050 og samtidig ta vare på kloden.

Tekst: Trond Aasland

Du vil og like