Spydspisser i verdensarven
Tekst: Trond Aasland
Hva var det han ble bedt om å tegne? Et hus som i det ytre ville være lite norsk, snarere preget av italiensk villastil, gjerne i kombinasjon med andre stilretninger. Og samtidig et interiør som ga et mer norrønt uttrykk…
Året er 1905. Arkitekt Henning Klouman (1860-1941) var i midten av 40-årene, en erfaren arkitekt og åpenbart en mann som Sam Eyde hadde stor tillit til. Å tegne en administrasjonsbolig (seinere kalt Admini) på Notodden føyde seg inn i en rekke på tre oppdrag, bestilt av Eyde; å tegne en stor jakthytte i Holmenkollåsen, å tegne Europas største vannkraftverk, som skulle plasseres dypt nede i Svelgfossjuvet – og så denne representasjonsboligen for et selskap som ennå ikke var stiftet. Alt hastet!
Verdensarvsenterets oppdrag er å spre kunnskap og skape oppmerksomhet om de fremstående universelle verdiene til norske verdensarvområder, gi forståelse for hvordan disse skal tas vare på og sette den norske verdensarven inn i et
internasjonalt perspektiv. Verdensarvsenteret er organisert med besøkssteder på Vemork på Rjukan og Telemarksgalleriet på Notodden. I tillegg formidler senteret vår lokale verdensarv på Rjukanbanen. Senteret jobber med etablering av en generell verdensarvutstilling som utvikles av
Riksantikvar og interesseorganisasjonen Norges Verdensarv i tillegg til et omfattende arbeid med etablering av utstillinger for vår lokale verdensarv på Rjukan og Notodden. Verdensarvsenter Rjukan-Notodden industriarv forvalter og formidler de fire pilarene i vår verdensarv:
- Kraftproduksjon med dammer, tunneler og kraftstasjoner
- Fabrikkene med fremstillingsmetoder for mineralgjødsel
- Bysamfunnene Rjukan og Notodden
- Transportåren Rjukanbanen -Tinnosbanen – navlestrenger til verdensmarkedet
5. juli 2015 ble Rjukan-Notodden industriarv skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste. Innskrivingen bygger på en epokegjørende oppfinnelse; industriell fremstilling av gjødsel til landbruket vedhjelp av vannkraft.
Professor Kristian Birkeland og ingeniør Sam Eyde ledet an i tviklingen av den elektriske lysbueovnen som gjorde det mulig å binde luftens nitrogen og lage gjødsel til bonden. Ved å temme fossen og føre vannet gjennom tunneller og rør ble det mulig å lage store kraftverk og store mengder elektrisk kraft. Det er tidenes viktigste oppfinnelse i Norge.
Verdensarvstatus er det høyeste internasjonale kvalitetsstempel et område kan få og medfører ansvar for å sikre verdensarvstedene for ettertiden.
Rjukan-Notodden industriarv strekker seg 92 km fra Møsvatn i Vinje til Heddalsvannet på Notdden, med til sammen 97 signifikante objekter i tre kommuner. Rjukan-Notodden Industriarv er et av åtte verdensarvsteder i Norge og per januar 2019 blant 1092 verdensarvsteder i Verden.
Verdensarvkonvensjonen ble vedtatt i 1972 etter at kulturminner og naturområder i økende grad hadde blitt utsatt for press i form av krig, naturkatastrofer, forurensing, turisme og forfall.
Ingen vanlig «blåkopi»!
Unektelig var særlig de to siste oppdragene av det svært krevende slaget. Administrasjonsboligen som skulle bygges på Orekåsmoen (Villamoen i dag), skulle dekke mange funksjoner, og bygget måtte være avstemt etter de hensyn som de faktiske omstendigheter krevde: Det måtte være svært representativt, men kunne ikke bygges for stort og heller ikke for dyrt. Det ville ikke de utenlandske eierne akseptere. Utforming og plassering skulle på tydelig måte gjenspeile tredelingen fabrikken – arbeiderboligene – «herregården», på ulike nivåer og i en tydelig struktur. Boligen måtte overgå alt hva lille Notodden hadde å vise fram og kunne ikke bli en blåkopi av noe som var tegnet før.
Eyde visste av erfaring hva standarden for «herregårder» innebar på det europeiske kontinent. Han hadde også besøkt Ulefoss hovedgård og var sikkert kjent med standarden ved Løvenskjold-Fossum i Skien og var vel heller ikke ukjent med Fritzøehus, et veritabelt slott på Larvik-kanten, reist i løpet av tre år på 1860-tallet.
Adminiet på Notodden skulle bygges i løpet av ett år! Kostnadsoverslaget lå rundt 60.000 kroner. Ikke all verden, men tross alt minst 30 årslønner for en arbeider på den tiden.
Oppdrag for de utvalgte
Skulle Adminiet få noen betydning med tanke på investorer, så var det ingen tid å tape. Likevel lyktes det å få dyktige folk til nøkkelposisjoner i prosjektet. Oppgaven som byggleder falt på A. B. Aarsten, som hadde flere oppdrag på Notodden på den tiden. Aarsten var ingen hvem som helst. Noen år seinere skulle han bli kjent for blant annet å ha tatt initiativ til en flott folkepark og et idrettsanlegg i Askim. Der er det også oppført en statue av ham.
Ansvaret for trearbeidene i den norrøne hallen midt i bygget ble tildelt John Borgersen. På Notodden samarbeidet han tett med kunstneren Gerhard Munthe. Borgersen kom fra en familie i Telemark med rike treskjærertradisjoner. Faren var en av landets dyktigste treskjærere og hadde fått stor oppmerksomhet på internasjonale utstillinger i annen halvdel av 1800-tallet. Både far og sønn vant høythengende priser. To av Johns yngre brødre slo seg ned som treskjærere i USA.
Til internt oppbygging
Da huset kunne tas i bruk, fant Sam Eyde snart ut at Adminiet var egnet til mer enn å ta imot gjester fra fjern og nær. Han så det også som et godt kort å spille for å håndtere interne forhold: «Møtte vi motgang og tilløp til pessimisme, samlet jeg ofte mine medarbeidere her til en liten fest, og det er utrolig hvad gjensidig kameratskap og tillit kan bidra til å gi nytt håp og nye krefter. Administrasjonsboligen på Notodden, og særlig den store, rikt utskårne hallen i norsk stil, rummer et vell av minner fra disse første, stormfulle år», skriver Eyde.
Adminiet på Notodden var det første av flere slike boliger som Hydro bygde på sine industristeder. Allerede fra 1907 ble selskapets fokus i økende grad rettet mot Rjukan. Behovet for en tilsvarende residens der var åpenbar. Her ble Thorvald Astrup valgt som arkitekt. Han tegnet et hus som var i mer utpreget jugendstil.
Gjestehusene som ble reist på Notodden og Rjukan allerede før 1910, skulle fylle mange roller. De skulle være både bolig og arbeidssted og lokaler for representasjon. Eyde er seg på alle måter bevisst at her krevdes «rummelige forhold og utstrakt komfort. Derfor blev det ofret meget på utstyr og innredning». Adminiene fikk sin faste betjening, med en bestyrer og en dyktig kokk.
Slik forble det i rundt 100 år på de to stedene. Både Adminiet på Notodden og på Rjukan er fredet. De inngår som signifikante objekter i Rjukan-Notodden industriarv, som i 2015 ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste. Hydro er fortsatt eier av Adminiet på Notodden. Adminiet på Rjukan drives i dag som hotell.
De kan begge ses som sterke uttrykk – nærmest spydspisser i industrieventyret i øvre Telemark. Det er både påfallende og tankevekkende at både på Rjukan og Notodden sto gjestehuset klart allerede før en fabrikk av større dimensjoner var kommet i gang. Gjestene, anført av kong Rama V av Thailand, kom allerede i byggetiden. Kontakter ble knyttet, viktige beslutninger ble tatt. Begge steder er adminiene gode arenaer for å formidle denne delen av norsk industrihistorie.
Adminiet som ble oppført på Herøya er i nyere tid overtatt av Yara og driftes videre i tråd med tradisjonene.
