Tre som tegnet Notodden og Rjukan
Tekst: Trond Aasland / NIA
I reisingen av både industri, kraftverk og bysamfunn var bevisstheten høy om å bruke dyktige arkitekter. Mange av arkitektene som fikk oppdrag eller ble ansatt, var relativt unge, men de var også beredt til å legge stort engasjement i de krevende oppgavene de ble tildelt.
Flere av arkitektene ble engasjert både på Notodden og Rjukan. Oppgavene var flest og størst på Rjukan. Der kom «Byanlegget» i drift 1. juni 1908, ledet av arkitekt Levin. Arkitektene skulle tegne industribygg, skoler, velferdsbygg, posthus, apotek, sykehus, boliger for arbeidere og funksjonærer og meget mer.
Verdensarvsenterets oppdrag er å spre kunnskap og skape oppmerksomhet om de fremstående universelle verdiene til norske verdensarvområder, gi forståelse for hvordan disse skal tas vare på og sette den norske verdensarven inn i et
internasjonalt perspektiv. Verdensarvsenteret er organisert med besøkssteder på Vemork på Rjukan og Telemarksgalleriet på Notodden. I tillegg formidler senteret vår lokale verdensarv på Rjukanbanen. Senteret jobber med etablering av en generell verdensarvutstilling som utvikles av
Riksantikvar og interesseorganisasjonen Norges Verdensarv i tillegg til et omfattende arbeid med etablering av utstillinger for vår lokale verdensarv på Rjukan og Notodden. Verdensarvsenter Rjukan-Notodden industriarv forvalter og formidler de fire pilarene i vår verdensarv:
- Kraftproduksjon med dammer, tunneler og kraftstasjoner
- Fabrikkene med fremstillingsmetoder for mineralgjødsel
- Bysamfunnene Rjukan og Notodden
- Transportåren Rjukanbanen -Tinnosbanen – navlestrenger til verdensmarkedet
5. juli 2015 ble Rjukan-Notodden industriarv skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste. Innskrivingen bygger på en epokegjørende oppfinnelse; industriell fremstilling av gjødsel til landbruket vedhjelp av vannkraft.
Professor Kristian Birkeland og ingeniør Sam Eyde ledet an i tviklingen av den elektriske lysbueovnen som gjorde det mulig å binde luftens nitrogen og lage gjødsel til bonden. Ved å temme fossen og føre vannet gjennom tunneller og rør ble det mulig å lage store kraftverk og store mengder elektrisk kraft. Det er tidenes viktigste oppfinnelse i Norge.
Verdensarvstatus er det høyeste internasjonale kvalitetsstempel et område kan få og medfører ansvar for å sikre verdensarvstedene for ettertiden.
Rjukan-Notodden industriarv strekker seg 92 km fra Møsvatn i Vinje til Heddalsvannet på Notdden, med til sammen 97 signifikante objekter i tre kommuner. Rjukan-Notodden Industriarv er et av åtte verdensarvsteder i Norge og per januar 2019 blant 1092 verdensarvsteder i Verden.
Da den tyske deltakelsen i Rjukananleggene ble trappet ned mot slutten av 1911, ble det opprinnelige arkitektkontoret oppløst, og Rjukan Byanlegg ble opprettet med Erling Gjestland som leder. Seinere fulgte Hjalmar Waaden (1914-16) og Jens Poulsson (1916-34).
Ved Rjukan Byanlegg jobbet både arkitekter og ingeniører, dels ansatt, dels engasjert. Det var kjente navn som Olaf Nordhagen, Ove Bang, B. Keyser Frölich, Bjarne Blom, Helge E. Blix, Lars Broch (ing), Hjalmar Steffens (ing), Thorvald Astrup (arkitektkontor), Christian Morgenstierne (arkitektkontor), Harald Aars (arkitektkontor) og Magnus Poulsson (arkitektkontor). Her skal vi gi en nærmere omtale av tre av dem.
Magnus Poulsson (1881-1958)
Magnus Poulsson var bror av ingeniør Jens Poulsson. At han fikk oppdrag på Rjukan og Notodden, må imidlertid mest forklares med at han hevdet seg i utlyste konkurranser. Det var hans forslag som vant fram i en konkurranse om å tegne «Egne hjem»-boliger for arbeidere.
64 hus ble oppført på Rjukan. Egne Hjem finner vi også igjen som et Hydro-prosjekt på Notodden. Der finner vi også «Fem-raden» i Tinnebyen. Samme type hus, tegnet av Poulsson, finner vi på Rjukan. Et annet kjent boligprosjekt er Lille Tøyen hageby i Oslo.
Magnus Poulsson blir regnet som en av Norges mest markante arkitekter i første halvdel av 1900-tallet. Utdanning hadde han fra Den kongelige tegneskole i Kristiania og Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm. I 1909 etablerte han egen praksis i Kristiania og innledet et nært samarbeid med Arnstein Arneberg, i alle fall om større prosjekter. Mest kjent er Oslo Rådhus, tegnet av de to arkitektene.
Poulsson var allsidig. Han ble eksempelvis engasjert av Fortidsminneforeningen for å restaurere bygninger. Han tegnet ikke mindre enn åtte kirker og sto for ombygging av et 20-tall storgårder, blant annet Kroken i Stor-Elvdal, Hovinsholm på Helgøya og Oxenøens Bruk, som ble hovedkontor for Norske Skog. Om hans stil heter det at han på en personlig måte forente tradisjonell norsk byggeskikk og moderne former, ofte med et maskulint uttrykk.
Thorvald Astrup (1876-1940)
Thorvald Astrup blir regnet blant de dyktigste og mest benyttede arkitekter i de første tiår av 1900-tallet. Han ble særlig kjent for sine kraftstasjoner og fabrikkbygg. Astrup var utdannet ved Kristiania Tekniske Skole (1891-92), Den kongelige Tegneskole (1892-93) og Königlich Technische Hochschule (1896-97). I 1901 etablerte han eget arkitektkontor i Kristiania. Han ble ikke ansatte i Hydro, men derimot «fast engasjert arkitekt». Hans første store oppdrag var kraftstasjonen i Tyssedal i Odda, Tysso I (1906, fredet som teknisk og industrielt kulturminne 1999). Sam Eyde var tungt inne i dette prosjektet de første årene. Veien videre til oppdrag også for Hydro var ikke så lang.
Det var Henning Klouman som tegnet Svelgfoss I (1905), men fire år seinere var det Astrup som ble tildelt oppdraget å tegne reservestasjonen Svelgfoss II. Han skulle bli Hydros kanskje aller mest brukte arkitekt gjennom flere tiår.
Såheim kraftstasjon, Rjukan II, som også går under navnet Operaen, tegnet Astrup sammen med Olaf Nordhagen i 1912. Bygget regnes som et av de mest praktfulle og monumentale industrianlegg i Norge. Her er både kraftverk og store haller med lysbueovner under samme tak – et bygg med tårn, søyler, buer og bygningsdetaljer som henter inspirasjon fra historiske stilarter.
Astrup fortsatte å tegne monumentalbygg for industri og kraftforsyning. For Hydro tegnet han i tillegg til Svelgfoss II og Såheim blant annet Adminiet på Rjukan (1908), i empirepreget jugendstil, stasjonsbygninger for Rjukanbanen, flere fabrikkbygninger på Rjukan og Notodden.
Ikke minst skal nevnes Hydrogenfabrikken på Vemork (1928-29). Han tegnet flere av industribyggene på Herøya. I løpet av hans arbeidstid endret stilen seg fra å være regionalt inspirerte og stedstilpasset, via nyklassisisme over mot funksjonalisme i 1930-åra. Han tilpasset formspråket til bygningenes funksjon med enkle, klart definerte bygningsvolumer og gjennomtenkt bruk av dekorative elementer.
Helge E. Blix, (1877-1951)
Helge Blix fikk sin første fagutdanning ved Den kongelige Tegneskole i Kristiania. Der tok han svenneprøve som murer i 1889. Senere studerte han ved den tekniske høyskolen i Neustadt i Tyskland, der han ble uteksaminert i 1902.
Det var nedgangstider i Norge etter jobbetiden rundt århundreskiftet og vanskelig for en arkitekt å få arbeid. Blix reiste derfor til Durban i Sør-Afrika. To år seinere returnerte han til Norge og etablerte eget arkitektkontor i Ålesund i 1904. Byen skulle da bygges opp igjen etter den store bybrannen. Blix tegnet sammen med arkitekt Probst seks jugend-bygninger i byen.
I perioden 1906-1908 arbeidet han i Trondheim og tegnet tre av byens større jugendbygg. I 1909 ble han ansatt som arkitekt ved Notodden Salpeterfabriker, og fra 1911 var han sjef for Hydros arkitektavdeling på Notodden. Han tegnet både flere viktige industribygg og andre bygg der Hydro hadde bidratt økonomisk.
Blix utformet i 1909 en av hustypene i Grønnbyen. Han var ikke alene om å tegne disse husa. De seks første var oppført allerede i 1906. Sam Eyde har i «Mitt liv og mitt livsverk» nevnt at han var selv med på å utforme dem. Tomannsboligene som Blix tegnet ble gitt samme formspråk som de 20 som allerede var oppført og ble reist i Industrigata 4, 6, 8, 10 og 12 i 1910.
Blix sitt navn kan også knyttes til Festivitetshuset for arbeiderne, (1909). Det ble seinere ombygd til lasarett, men er revet i dag. Revet er også Notodden Teater (1914) og ett av byggene ved folkeskolen (1912). Notodden kommunale bad (1912) ble flammenes rov.
I 1916 flyttet Blix til Rjukan, som leder for Hydros arkitektavdeling der. Arbeiderboliger på Rjukan har samme formspråk som husa i Grønnbyen.
Oppholdet på Rjukan ble nokså kortvarig, for i 1918 ble Blix ansatt som bygningssjef i Kristiansand. Her ble han boende resten av livet. Han gikk av som bygningssjef i 1946. Fra 1920 til 1922 oppførte Kristiansand kommune boligfeltet Enrum, med Helge Blix og Finn Backer som arkitekter.
Dette var sosial boligbygging inspirert av engelske hageby-idealer. Bygningene på Enrum har noen likhetstrekk med arbeiderboligene i Grønnbyen, Flekkebyen og Rødbyen. De er på sørlandsk vis hvite trehus, utført i en nyklassisistisk stil.
