Vakkert og spennende – Om utsmykning, statuer og minnesmerker i tre verdensarvkommuner
Tekst: Trond Aasland / NIA
Har du ikke tid, så ta deg litt tid – for i Vinje, Tinn og Notodden er det mange vakre kunstverk med en konkret tilknytning til de tre verdensarvkommunene. De omfatter både vannkraften, industrien og krigens historie, men også andre former for utsmykning.
Verdensarvsenterets oppdrag er å spre kunnskap og skape oppmerksomhet om de fremstående universelle verdiene til norske verdensarvområder, gi forståelse for hvordan disse skal tas vare på og sette den norske verdensarven inn i et
internasjonalt perspektiv. Verdensarvsenteret er organisert med besøkssteder på Vemork på Rjukan og Telemarksgalleriet på Notodden. I tillegg formidler senteret vår lokale verdensarv på Rjukanbanen. Senteret jobber med etablering av en generell verdensarvutstilling som utvikles av
Riksantikvar og interesseorganisasjonen Norges Verdensarv i tillegg til et omfattende arbeid med etablering av utstillinger for vår lokale verdensarv på Rjukan og Notodden. Verdensarvsenter Rjukan-Notodden industriarv forvalter og formidler de fire pilarene i vår verdensarv:
- Kraftproduksjon med dammer, tunneler og kraftstasjoner
- Fabrikkene med fremstillingsmetoder for mineralgjødsel
- Bysamfunnene Rjukan og Notodden
- Transportåren Rjukanbanen -Tinnosbanen – navlestrenger til verdensmarkedet
5. juli 2015 ble Rjukan-Notodden industriarv skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste. Innskrivingen bygger på en epokegjørende oppfinnelse; industriell fremstilling av gjødsel til landbruket vedhjelp av vannkraft.
Professor Kristian Birkeland og ingeniør Sam Eyde ledet an i tviklingen av den elektriske lysbueovnen som gjorde det mulig å binde luftens nitrogen og lage gjødsel til bonden. Ved å temme fossen og føre vannet gjennom tunneller og rør ble det mulig å lage store kraftverk og store mengder elektrisk kraft. Det er tidenes viktigste oppfinnelse i Norge.
Verdensarvstatus er det høyeste internasjonale kvalitetsstempel et område kan få og medfører ansvar for å sikre verdensarvstedene for ettertiden.
Rjukan-Notodden industriarv strekker seg 92 km fra Møsvatn i Vinje til Heddalsvannet på Notdden, med til sammen 97 signifikante objekter i tre kommuner. Rjukan-Notodden Industriarv er et av åtte verdensarvsteder i Norge og per januar 2019 blant 1092 verdensarvsteder i Verden.
Fra Møsvatn til Notodden lå forholdene særdeles godt til rette for å utnytte vannets krefter til å produsere strøm. Strøm måtte til for å skape industri, og denne sammenhengen kommer til syne i mange av kunstverkene. Starter en ved Møsvatndammen, 900 meter over havet, så er en byste av H. C. Hansen (som vi også finner i Skien), et slående eksempel. Han kalles gjerne Møsvanndammens far.
Vannkraftens betydning blir vi flere steder minnet på i form av utstilte vannhjul som har gjort sin tjeneste for samfunnet. Vi finner dem ved brua mellom Våer og Vemork, utenfor Rjukanhuset, i Tinfos kulturmiljø, i Hydroparken og også der Tinfos jernverk en gang sto ved utløpet av Tinnåa på Notodden. Et annet kunstnerisk uttrykk er «Rjukanfossen» ved Rjukan videregående skole, et steinarbeid som er utført av Ingrid Lene Langedok. Som ledd i utsmykkingen av skolen finansierte Hydro dette kunstverket. Det ble avduket i august 2000.
Rallaren, Rjukan: I 1953 stilte Hydro 100.000 kroner til rådighet til et rallarmonument, som svar på en forespørsel fra Rjukans fagforeninger. Blant mer enn 50 utkast valgte juryen ett fra billedhuggeren Kåre Orud. Det ble anlagt en egen rallarpark like overfor Admini-parken, nærmere Måna, og avdukingen fant sted 18. august 1956. (Foto: Ukjent).
Rallaren, Notodden: Rallarstatuen står i en liten park på hjørnet mellom Heddalsveien og Storgata, omtrent der Hotell Furuheim sto den gangen industrireisingen startet på Notodden. Statuen er laget av billedhuggeren Dyre Vaa og ble avduket 18.10. 1965. Hans utkast var rangert som nummer to i konkurransen om rallarmonument på Rjukan. Så ble det i stedet Notodden som satte Dyre Vaas rallar som nummer én!
Både ved Møsvatn, i tunnelene ved Skarfoss, Vemork, Såheim, Svelgfossjuvet, på jernbanesporet og andre steder var det rallaren som omformet landskapet og la til rette for dramatisk samfunnsforvandling. Vi finner han på sokkel både på Rjukan og på Notodden.
Kristian Birkeland-statuen, Hydroparken: Birkeland-statuen er laget av Ørnulf Bast og står i dag utenfor (Ovnshus A i Hydroparken på Notodden. Statuen ble avduket i 1960 og ble opprinnelig plassert ved nordveggen av kontorbygget (Bygg 1).
Og bakom rallarens tunge tak og lange arbeidsdag sto naturlig nok ingeniøren, teknologen og gründeren. De lar seg mer konkret representere gjennom statuer av Sam Eyde på Rjukan torg og Kristian Birkeland, som står utenfor Ovnshus A i Hydroparken på Notodden.
Ved sistnevnte sted er det for øvrig både en lysbueovn fra 1905 og en bautastein, skjenket av TEKNA i 2006 og reist “til heder for alle ingeniører, arbeidere og rallarer som bygde Norsk Hydros kraftanlegg og industrisamfunn på Notodden og Rjukan”. Blant disse er ingeniør Sigurd Kloumanns navn særskilt fremhevet på steinen. En byste av ingeniør og seinere generaldirektør og styreleder i Hydro, Johan B. Holte, finner vi i Notodden utvikling (NUAS) sine lokaler i bygg 90 i Hydroparken. Holte vokste opp på Notodden og hadde som kjemiker sitt arbeid ved Hydro Notodden tidlig på 1950-tallet.
Ole Halvorsen Holta ved Notodden kirke: Statuen av O. H. Holta i kirkeparken er en gave fra Notodden kommune. Statuen er laget av Stinius Fredriksen og ble avduket i 1963. O. H. Holta regnes som den første store industribyggeren på Notodden. Han gjorde også avtaler som åpnet for å etablere Hydro på Notodden.
Notodden har også hedret industribyggerne O. H. Holta og hans sønn Halvor B. Holta med henholdsvis en statue i kirkeparken og en byste utenfor Tinfos kontorbygg fra 1908 (Tinfos Admini).
Samhold, ved Bok & Blueshuset: Statuen av industriarbeideren og vaskekona er laget av Notodden-kunstneren Ingrid Lene Langedok og ble avduket 1. mai 2014. Den er en gave til byen i forbindelse med LO Notoddens 100-årsjubileum. Statuen står ved inngangen til Bok & Blueshuset, som åpnet i 2013.
I tidens løp er det heldigvis blitt mer oppmerksomhet rundt de kvinner og menn som jobbet i denne industrien. Ikke langt fra rallarstatuen på Rjukan finner vi en statue av vaskekona. Hun står der på et skinnende, reinvasket gulv. Også statuen «Samhold» utenfor Bok & blueshuset på Notodden har talende symbolikk.
Modellene for statuen – Anlaug Aasdalen og Olaf Andreassen – jobbet begge på Hydro. De to ble foreviget av Hydros fotograf O. Røtvold i 1959. Bildet brukte Ingrid Lene Langedok som underlag for å forme statuen. De to modellene har ingen sokkel, siden vanlige arbeidsfolk var “på golvet”.
Koblingene er sterke mellom arbeiderhistorie og blues-musikk på Notodden. Det sies at Notodden blues-festival oppsto nærmest som en motreaksjon i nederlagets time da ovnene i byens jernverk ble slukket. Mer enn 30 bluesfestivaler bærer i seg store suksesser og store navn som har gjestet byen. Noen av dem er hedret med navngitte plaketter på «Walk of fame» ved Hestskoparken nedenfor byens torg.
I Hesteskoparken finner vi også et annet symboltungt kunstverk; «Gutten som beseiret løven», laget av Gunnar Janson. Det er det viktigste minnesmerket som ble oppført for å hedre byens ofre under andre verdenskrig og har slik sett sitt motstykke i et vakkert frihetsmonument på Rjukan, laget av Dyre Vaa i 1950 og reist utenfor Rjukan kirke.
Vi skal også omtale noen andre kunstverk. Det ligger nær å starte på Krokan, hvor det er en statue av Claus Helberg. Det er ett av fem kunstverk i Tinn som er utført av Kjell Grette Christensen. Grette Christensen var fra Rjukan. I 1998 ble det nedsatt en komité for å føre fram ønsket om et minnesmerke over Claus Helberg, som vokste opp på Rjukan.
“Helberg er en utrolig flott mann med en helstøpt personlighet,” sa kulturminister Anne Enger Lahnstein ved avdukingen 9. september 2000. Helberg utmerket seg på mange arenaer, blant annet som tungtvannssabotør, men ønsket ikke at hans krigsinnsats skulle hedres. Det er hans innsats for friluftslivet som skulpturen på Krokan løfter fram.
I Admini-parken på Rjukan finner vi Barfotgrevinnen, avduket 2009. Til sitt 90-årsjubileum ønsket Tinn Energi å gi en gave til Tinns befolkning. Gaven kom i form av et kunstverk av Kjell Grette Christensen og fikk sin plassering i den nederste dammen i Admini-parken. Parken er fredet, men kulturmyndighetene ga dispensasjon til å plassere skulpturen i dammen.
I flere av Grette Christensens skulpturer står bevegelse og dans i sentrum. Den mytologiske skikkelsen «Elektra» er et eksempel på nettopp dette. Skulpturen står utenfor Rjukanbadet og henspiller på en hovedfigur figur fra to greske tragedier.
Grette Christensen sto også for utformingen av minnesmerket som hedrer tungtvannssabotørene på Vemork.
Anne (torso), Hydroparken: Denne statuen som er laget av kunstneren Hilde Mæhlum står utenfor Notoddens første jernbanestasjon (nå; Stasjonen kafé) i Hydroparken. Den ble avduket i 1974.
Det nærmeste vi kommer et motstykke på Notodden er kan hende torsoen «Anne» utenfor byens første jernbanestasjon, laget av Hilde Mehlum og avduket i 1974. I den andre enden av skalaen av kvinneskikkelser er Anne Grimdalens «Andakt» (1960) ved Notodden kirke.
Utsmykninger i Hydroparken på Notodden; utført i henholdsvis metall og tre, er laget av den lokale kunstneren Axel Mørch.
I kirkeparken på Notodden finner vi steinskulpturen «Andakt», som er laget av den kjente kunstneren Anne Grimdalen.
Litteratur/kilder:
Kjell G. Bohlin: Krigsminnesmerker i Telemark, 2000
Arne Frantzen: Skulpturer i Notodden
Helge Songe: På sokkel i Tinn, SingSong, 2009
Der annen bildekreditering ikke er oppgitt, er bildet tatt av artikkelforfatteren
Krigsminnesmerker
Tungtvannssabotasjen – Vemork, Rjukan
Utenfor Vemork kraftstasjon er det satt opp et minnesmerke over tungtvannsaksjonen på Vemork natten til 28. februar 1943. Minnesmerket er formet av kunstneren Kjell Grette Christensen og ble avduket 27. februar 1993.
Bombingen av Vemork
Nedenfor Vemork kraftstasjon er det reist en bauta for å hedre minnet til de 18 som ble drept i tilfluktsrommet den 16. november 1943 da Rjukan og Vemork ble bombet av fly fra allierte styrker. Minnesmerket er reist der tilfluktsrommet lå. Den 16. november 2013 ble en ny informasjonstavle avduket på samme sted.
Hydros falne
Ved hovedinngangen til fabrikken på Rjukan ble det 23. november 1945 avduket et relieff av Ørnulf Bast til minne om falne arbeidere og funksjonærer under andre verdenskrig. En tilsvarende minnetavle ble også avduket ved Hydros fabrikker på Notodden og på Herøya.
Minnesmerke ved Rjukan kirke
Utenfor Rjukan kirke er det oppført et vakkert frihetsmonument, laget av Dyre Vaa, til minne om de falne under andre verdenskrig. Monumentet ble avduket 22. oktober 1950.
Gunnar Sønsteby, Tinn Rådhus
Ved Tinn kommunes rådhus ble det den 8. mai 2012 avduket en statue av den kjente motstandsmannen Gunnar Sønsteby, som vokste opp på Rjukan. Statuen er laget av billedhuggeren Per Ung og viser Sønsteby med sykkel, slik han ble avbildet på Karl Johans gate under nazistenes innmarsj i Oslo i aprildagene 1940. En lik statue finnes også på Karl Johans gate i Oslo.
Minnesmerke på Mæl
Ved Mæl er det oppført et minnesmerke over lokale ofre under andre verdenskrig. Steinen ble avduket 22.7. 1948.
Minnesmerke ved Gvepseborg
I 2015 ble avduket en minnestøtte ved Gvepseborg – øvre stasjon på Krossobanen, for å markere tungtvannssabotørenes retrett. Etter aksjonen mot anlegget på Vemork gikk fluktruten langs Vemorksporet, før de krysset over elven Måna, gikk langs kraftledningsveien til Krosso og derfra langs Ryes vei opp til Gvepseborg. Støtten forteller hvor sabotørene tok av gjennom skogen på vei til fjells.
Vinje
Minnesmerke ved Syrbekkstaulen, Rauland
En enkel stein ble etter krigen reist ved Syrbekkstaulen til minne om Leif Tronstad og Gunnar Syverstad som ble drept der 11. mars 1945.
Forsvarsmuseet i Åmot
Ved Forsvarsmuseet i Vinje er det reist en stein med et relieff av motstandsmannen Knut Haukelid. Relieffet er utført av Nils Aas og ble avduket 17. mai 1999.
Notodden
Minnesmerke i Rudsgrend
I Rudsgrend ved Tinnsjøen ble det søndag 20. februar 1994 avduket en stein til minne om dem som gikk ned med fergen “Hydro” på denne dagen 50 år tidligere.
I Rudsgrend finner vi også «Lokomobilen», som var i bruk i kvartsbruddet i Busnesgrend. Der jobbet på det meste rundt 100 mann.
Relieff, Hydroparken, Notodden
Ved kontorbygget i Hydroparken ble det 23.11. 1945 avduket et relieff av Ørnulf Bast til minne om arbeidere og funksjonærer i Hydro som mistet livet under andre verdenskrig.
“Gutten som beseiret løven”, Notodden torg
I Hesteskoparken finner vi det symboltunge kunstverket; «Gutten som beseiret løven», laget av Gunnar Janson. Det er det viktigste minnesmerket som ble oppført for å hedre byens ofre under andre verdenskrig.
I Skoland-parken på Notodden er oppført et minnesmerke for å hedre krigsseilerne.
I Lisleherad, nedenfor den tidligere skolen i bygda, er det reist en bautastein til minne om Olaf Moen, som 34 år gammel ble dømt til døden i en militær særdomstol og skutt 12. 5. 1944.
