Fra bolighus med senger til kommunalt sykehus
Tekst: Trond Aasland / NIA
I eldre tider var det mange steder i Norge hvor syke måtte fraktes lange veier, enten med hest og vogn eller sjøveien, for å komme til sykehus. Ikke sjelden var transporten så strabasiøs at den var minst like skadelig som sykdommen selv.
Hitterdal (Heddal) med tettstedet Notodden sto uten sykehus og var avhengig av å sende syke på åpent båtdekk til Skien – helt fram til august 1911. Da stilte Hydro et hus i Industrigata 4 i Grønnbyen til rådighet som kommunens første sykehus. Store kapasiteten var det ikke tale om, men i alt 15 pasienter kunne fordeles på fem rom. Sammenliknet med å bli sendt som fraktgods til Skien, var det likevel et betydelig framskritt.
Verdensarvsenterets oppdrag er å spre kunnskap og skape oppmerksomhet om de fremstående universelle verdiene til norske verdensarvområder, gi forståelse for hvordan disse skal tas vare på og sette den norske verdensarven inn i et
internasjonalt perspektiv. Verdensarvsenteret er organisert med besøkssteder på Vemork på Rjukan og Telemarksgalleriet på Notodden. I tillegg formidler senteret vår lokale verdensarv på Rjukanbanen. Senteret jobber med etablering av en generell verdensarvutstilling som utvikles av
Riksantikvar og interesseorganisasjonen Norges Verdensarv i tillegg til et omfattende arbeid med etablering av utstillinger for vår lokale verdensarv på Rjukan og Notodden. Verdensarvsenter Rjukan-Notodden industriarv forvalter og formidler de fire pilarene i vår verdensarv:
- Kraftproduksjon med dammer, tunneler og kraftstasjoner
- Fabrikkene med fremstillingsmetoder for mineralgjødsel
- Bysamfunnene Rjukan og Notodden
- Transportåren Rjukanbanen -Tinnosbanen – navlestrenger til verdensmarkedet
5. juli 2015 ble Rjukan-Notodden industriarv skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste. Innskrivingen bygger på en epokegjørende oppfinnelse; industriell fremstilling av gjødsel til landbruket vedhjelp av vannkraft.
Professor Kristian Birkeland og ingeniør Sam Eyde ledet an i tviklingen av den elektriske lysbueovnen som gjorde det mulig å binde luftens nitrogen og lage gjødsel til bonden. Ved å temme fossen og føre vannet gjennom tunneller og rør ble det mulig å lage store kraftverk og store mengder elektrisk kraft. Det er tidenes viktigste oppfinnelse i Norge.
Verdensarvstatus er det høyeste internasjonale kvalitetsstempel et område kan få og medfører ansvar for å sikre verdensarvstedene for ettertiden.
Rjukan-Notodden industriarv strekker seg 92 km fra Møsvatn i Vinje til Heddalsvannet på Notdden, med til sammen 97 signifikante objekter i tre kommuner. Rjukan-Notodden Industriarv er et av åtte verdensarvsteder i Norge og per januar 2019 blant 1092 verdensarvsteder i Verden.
Hvem tar ansvaret?
Herredstyret i Hitterdal hadde sine alvorlige tvil om mange saker som ville påføre kommunekassa store utgifter. Det gjaldt alt fra brannvern i byen til renovasjon, vann og avløp. Sykehussaken ble inntil videre overlatt til en komité for nærmere utredning. Imens vokste folketallet i byen – med opp mot 1000 nye innbyggere hvert år…
I utgangspunktet var Notodden noe annerledes enn Rjukan, hvor Hydro på det nærmeste måtte ta et totalansvar. Men også på Notodden ble industriens rolle og medansvar noe klarere da byen i 1913 ble skilt ut som bykommune fra Hitterdal herred. I løpet av det året fikk byen et midlertidig epidemi-lasarett som direktøren ved Tinfos papirfabrik, O. H. Holta, stilte til disposisjon øverst i Telegata. Ordet lasarett er trolig avledet av navnet Lasarus, den bibelske personen som også kunne være skytshelgen for helse. Det kunne saktens trenges!
Utarmende nøytralitet
Før 1914 gikk over i historien var første verdenskrig brutt ut. Norge sto riktignok utenfor krigen, men også nøytraliteten hadde en pris som kom til syne på flere måter, ikke minst som dyrtid og begrenset mulighet til å innføre varer fra andre land. Importen av korn avtok. Brød ble bakt på norsk ‘halm-mel’. Ernæringstilstanden blant folk flest ble dårligere.
I 1918 slo den såkalte spanskesyken brått til – også på Notodden. Den var en svært smittsom influensa-sykdom som krevde mange liv også i Norge, 7.300 bare i 1918. Menn mellom 20 og 40 år ble hardest rammet. Ofte var det menn i nettopp den alderen som hadde det hardeste kroppsarbeidet. Så fikk også tuberkulosen et nytt oppsving. Den tok nær 4.200 liv i 1918.
Prekære behov
Lasarettet som Hydro hadde stilt til rådighet på Notodden var mer enn fullt, og et provisorisk sykehus ble satt i stand i det samme tidligere festivitetslokalet ved Grønnbyen. Det var nabohuset til Industrigata 4. Lokalet ble ombygget og var i oktober 1919 klart til å gi plass til 40 pasienter. Ytterlige ombygninger i 1921 økte kapasiteten.
En mer varig sykehusløsning tvang seg likevel fram. I 1914 hadde den nye by-kommunen ervervet tomt til sykehus og kirkegård på Øygardsmoen, området hvor kapellet og sykehuset ligger i dag. Hydro utarbeidet et overslag som viste at et sykehus kunne bygges for 300.000 kroner. Selskapet ytte et lån til kommunen på 225.000 kroner og Tinfos bidro med 75.000 kroner. Hydro påtok seg også å stå for gjennomføringen, med ingeniør Hallesby som byggleder. Når byggingen først kom i gang, gikk det etter måten fort. Kransen ble heist den 1. februar 1919, og det nye sykehuset kunne tas i bruk samme høst – med plass til 30-40 pasienter.
Lasarettet fortsatte å være en del av den kommunale helsetjenesten til inn på 1970-tallet. I dag er bygget borte, og tomta gjør nytte som parkeringsplass. Men det hender fortsatt at en stopp nettopp her kan inngå i en omvisning i verdensarvbyen, og da fortelles nettopp den historien som du nå har lest. er Industrigata 4 står fortsatt – og er ett av 28 bolighus i Grønnbyen.
Forholdene for drøyt 100 år siden kan være vanskelige å forstå, men våre erfaringer med Korona-utbruddet i 2020 gir litt hjelp – også til å reflektere rundt hvordan samfunnet har endret seg fra tidlig på 1900-tall til i dag.
