Ideen ble tent i 1913: Solspeilet kom 100 år seinere!
Det heter gjerne at “om 100 år er allting glemt”. Slik er det ikke med solspeilet på Rjukan, for det skulle gå presis 100 år fra tanken ble fremsatt av Oscar Kittelsen og Sam Eyde til solspeilet i Vestfjorddalen var en realitet.
Ettersom Vestfjorddalen strekker seg fra øst mot vest og har Gaustatoppen på dalens sørside, er sola borte i vintermånedene. Først den 12. mars kl 12.00 kan sola ses på fabrikkbrua nede i dalbunnen. Solas tilbakekomst er også grunnlaget for den tradisjonsrike, årlige Solfesten på Rjukan.
I 1913 ble tanken om et solspeil lansert i et avisinnlegg. Forslagsstilleren, Oscar Kittelsen, opplevde i alle fall at Sam Eyde bifalt ideen og ga uttrykk for at tanken var verdt å forfølge. Mer skjedde imidlertid ikke – om vi da ser bort fra at Rjukan i 1928 fikk en gondolbane som kunne bringe byens innbyggere til fjells og opp i sola også om vinteren. Også det var en idé som var blitt fremsatt i Eydes tid i Hydro.
Vant gehør i 2005
Først i 2005 kan vi snakke om at solspeil-ideen ble relansert. Mannen som da førte an, Martin Andersen, vant etter hvert gehør og fikk laget en teknisk god plan. Kostnadsoverslaget pekte mot at de ville koste fem millioner kroner. Om Hydro ikke fulgte opp i 1913, så var selskapet med igjen hundre år senere og bidro til at prosjektet kunne gjennomføres.
Solspeilet (heliostatene) ble installert på fjellkanten rett nord for Rjukan Torg. De tre heliostatene består av datastyrte speil som følger solens gang over horisonten og reflekterer solstrålene ned på Rjukan Torg.
Internasjonalt kjent
Den høytidelige lanseringen av speilet fant sted i oktober 2013 og var en begivenhet av internasjonalt format. Medier fra alle kanter av verden stilte opp. Fra da av har solspeilet vært en av attraksjonene som trekker folk til Rjukan. Det skal så langt kun være den lille italienske byen Viganella i Antronadalen som har noe liknende å vise til. Seks timer hver dag lyser speilet solen ned i sentrum av Viganella. Fjellene hindrer at sola treffer byen fra november til tidlig i februar.
På Rjukan lyser speilet ned på det rehabiliterte torvet. I vintermånedene er det anlagt skøytebane her. I bakgrunnen troner fortsatt Sam Eyde-statuen på sin høye sokkel.
Solspeilet på Rjukan er i sin utforming langt mer avansert enn det som finnes i Viganella. Rjukan-speilet er montert i fjellveggen 742 meter over havet, det vil si ca 450 m høyere enn Rjukan Torg. De tre speilene dekker til sammen 51 m2. Sollyset blir samlet i et område på torget og har en elipseform på ca 600m². Solstyrken på torget har 80-100 prosent effekt i forhold til det lyset som blir fanget av speilene. Speilet har to bevegelsesakser, og forhåndsinnstilte dataprogrammer følger solas bane hele året. Speilet styres med trådløs datakommunikasjon fra Rjukan Torg. Sol og vind som akkumuleres i batterier er tatt i bruk for å gi energiforsyning til speilet.