Stolte svaner på Tinnsjøen

Den første jernbaneferja ble bygget samtidig med ferjeleiene i begge ender av Tinnsjøen. «Tinnsjø» var bygget av tre og var uten motor. Den måtte med andre ord bukseres av et annet skip – isbryteren D/S Skarsfos – som ble sjøsatt i februar 1908. Slepeferja ble benyttet helt til 1929 for transport av bl.a. kvarts fra bruddet ved Busnes. Restene av den ligger ved stranden ved Mæl. «Skarsfos» er ombygd og går nå i passasjertrafikk fra Skien.

Et ledd i Rjukanbanen

Dette var starten på en omfattende ferjetrafikk på Tinnsjøen, som skulle vare i mer enn 80 år. Ferjene var en nødvendig del av transportåren Notodden-Rjukan som ble bygget mellom 1907 og 1909. Den var en forutsetning for å kunne bygge kraftverk, industri og bysamfunn på Rjukan – og siden frakte gjødselprodukter ut til markedet.

Etter treferja«Tinnsjø» fulgte fartøyene D/F Rjukanfos i 1909, D/F Hydro i 1914 og D/F Ammonia som siste dampferje i 1929. «Ammonia» ble bygd samtidig med omleggingen til Haber-Bosch-metoden ved fabrikkene.

Etter tapet av D/F Hydro under andre verdenskrig ble kapasiteten i flåten for liten for produksjonen på Rjukan. «Rjukanfos» ble da forlenget, men det skulle vise seg at resultatet ikke svarte til forventningene. Skipet var vanskelig å manøvrere og ble til sist hugget opp. Det var i 1969. Da hadde «M/F Storegut» allerede vært i drift i 13 år. Storegut ble bygd ferdig på slippen ved Tinnoset. Jernbaneferjene D/F Ammonia og M/F Storegut er begge fredet. Storegut er fra 2017 sertifisert for inntil 249 personer og går i turisttrafikk i sommerukene. Begge ferjene er underlagt Norsk industriarbeidermuseum, NIA. NIAs avdeling Rjukanbanen har ansvaret for istandsetting og drift av ferjer og tog.

En av få i sitt slag

«Ammonia» er en dobbelskruet jernbaneferje bygd i klinket stål av A/S Moss Verft og Dokk. Den ble montert på provisorisk bedding ved Tinnoset. Ferja har en lengde på 230,6 fot, er 35,2 fot bred og stikker 12,8 fot dypt. Brutto tonnasje er 929,34 og nettotonnasjen er 339,14.

Om bord har ferja en sporlengde på 120 meter som gir plass til 16–17 jernbanevogner. Last på dekk kan være opptil 630 tonn. Ammonia har sitteplass til 250 i salongene. Til framdrift har den to trippelekspansjons dampmaskiner à 450 hk. Marsjfarten er 12 knop. Ammonia er en av få gjenværende i sitt slag i verden og er trolig den som er aller best bevart.

Størst i Norden

M/F Storegut er det største innlandsfartøyet i Norden. Hun er en trippelskruet jernbaneferje bygd i stål av Glommens Mek. Styrhuset er i aluminium. Ferja har en lengde på 82,11 meter, er 11,31 m bred og stikker 3,75 m dypt. Hun er på 1119 brutto registertonn.

Om bord har Storegut en sporlengde pår 156 meter som gir plass til ca. 19 jernbanevogner. Max last på dekk er 800 tonn. M/F Storegut kunne i tillegg føre 400 passasjerer. Til framdrift har hun tre 6-sylindrete 4-takts dieselmaskiner fra Motoren Werke Mannheim, hver på 750 hk. Hun gjør 13–14 knops fart med to maskiner, og kan gjøre 18,5 knop med alle tre i drift. Som første skip i Norge fikk Storegut montert baugpropeller.

I alt har 21 fartøyer bygd for passasjer- og godstransport vært i trafikk på Tinnsjøen. Hydros transportselskap har hatt seks fartøyer i trafikk på Tinnsjøen. Ammonia og Storegut er de siste gjenværende av disse, og ble sammen med ferjeleier, slippanlegg, fyrbelysning, jernbanemateriell, jernbanespor og bygningsmasse overført fra Hydro til Stiftelsen Rjukanbanen i 1997. I 2013 ble anlegget overført til Norsk Industriarbeidermuseum, (NIA). Også fergeleiet på Tinnoset med tilhørende bygninger og Tinnoset slipp sorterer under NIA, som har ansvar for å sette i stand og vedlikeholde anleggene.

Teksten bygger på Riksantikvarens nominasjonsdokument til UNESCO (2014)