To nye byer ble reist på ti år
Tekst: Trond Aasland
To nye byer ble reist på ti år
I kjølvannet av industrireisingen på Notodden og Rjukan så to nye byer dagens lys. 15.000 mennesker skulle både skaffes tak over hodet og alt annet som hører med til livet i et bysamfunn.
På Rjukan var selskapet direkte engasjert i selve byutviklingen. Hydro og byen ble på mange måter ett og samme. På Notodden ble det noe annerledes. Fra 1913 ble en egen bykommune skilt ut fra Heddal, og på Notodden var det to hjørnesteinsbedrifter; Hydro og Tinfos. Hydros rolle ble her i større grad konsentrert om boligreisingen. I løpet av en periode på sju år fram til 1914 sto Hydro for byggingen av 341 boenheter på de to stedene.
Notodden var startstedet for verdens første vellykkede industrielle produksjon av gjødsel. I første omgang sørget kraftverket Tinfos I, i neste omgang Svelgfoss, for energien som skulle til for å framstille kunstgjødsel ved hjelp av lysbueovnen og Birkeland-Eyde-metoden.
I dag er Hydroparken fredet og er et viktig industrielt minne.
I takt med industriutbyggingen ble det også bygd et helt nytt bysamfunn. De første boligene Hydro bygde var på Svelgfoss, siden kom boligprosjekter som Villamoen, Egne hjem og Grønnbyen til. Over Grønnbyen, med utsikt over fabrikkområdet, troner Adminiet, den fredede administrasjonsbygningen hvor Sam Eyde bodde, arbeidet og tok imot viktige gjester. Et besøk i Adminiet kunne gjøre godt for moralen, ifølge Eydes memoarer: ”Møtte vi motgang og tilløp til pessimisme, samlet jeg ofte mine medarbeidere her til en liten fest, og det er utrolig hvad gjensidig kameratskap og tillit kan bidra til å gi nytt håp og nye krefter”.
Det ble bygget et helt nytt industrisamfunn på Rjukan tidlig på 1900-tallet. Rjukanfossen hadde krefter som kunne utnyttes til å lage strøm, og det trengte den nye industrien mye av.
På ti år ble Saaheim-området i Vestfjorddalen forvandlet fra ei lita bygd til en hel by – et samfunn med over 10.000 mennesker – et moderne bysamfunn, med vann og avløp, elektrisk lys og telefon.
Company town
Både Rjukan og Notodden manglet det meste av sosiale og tjenesteytende funksjoner da industrireisingen startet. Notoddens første sykestue ble – typisk nok – etablert i et av husa i Grønnbyen. På Rjukan opprettet Rjukanselskapene et eget Rjukan Byanlæg, som seinere ble reorganisert av Hydro. Hydro engasjerte seg i alt fra vann og anløp, til veier, parkanlegg, kirke og sykehus. Det er ensbetydende med det vi gjerne kaller «Company town». I takt med utbyggingen måtte de gamle gårdene i Vestfjorddalen vike. Enkelte gamle bygg ble tatt vare på og står i dag på Tinn Museum.
I Tinn var Hydro engasjert i boligbygging på Våer og Vemork, på Rjukan og på Mæl. På Rjukan var det vanlig å si; «Fortell meg hva slags jobb du har, og jeg skal si deg hvor du bor». I Vestfjorddalen ble det reist boliger for ulike kategorier av ansatte, dessuten forsamlingshus, skoler, sykehus og velferdsbygg, bygg for fødevareforsyning, for administrasjon – både for selskapet og for lokalsamfunnets organer; det vil si alt som trengtes i et komplett bysamfunn.
Både Hydro og Tinfos
Hydros første boligreising var på Svelgfoss, fem kilometer fra Notodden. Selskapet sto også for boligprosjekter på Lienfoss, Villamoen, Grønnbyen, Våla og i Tinnebyen. Hydro engasjerte seg også i prosjekter for å øke kapasiteten på byens hoteller og pensjonater. Også Tinfos Papirfabrik og Tinfos Jernverk har vært en viktig kraft i boligbyggingen på Notodden. Bedriftenes boligbygging bærer preg av samtidens arkitekturstiler.
I land som Tyskland og England var det flere eksempler på at større industriselskaper bidro til formingen av byene og etablerte såkalte hagebyer for sine ansatte. Vi gjenfinner dette konseptet både på Rjukan og Notodden. Målestokken er mindre på Notodden, men dannet modell for Rjukan.
1860-åra hadde bygd en mønsterby med gode boliger for sine ansatte og basert dette på overbevisningen om at trygge boliger ga et fortrinn framfor andre selskaper. Eyde dro også erfaringer fra Notodden ved planleggingen av Rjukan, der en sterkere organisering av planvirksomheten tidlig tok tak i blant annet vann- og avløpsnett.
Allerede da fabrikkanleggene på Notodden sto ferdige i 1907, hadde folketallet på stedet passert 2.000. Få år seinere passerte det 6.000. Det var hit mange søkte seg – til jobb på anlegg eller i fabrikkene eller i de tjenesteytende næringene som fulgte i kjølvannet av industrireisingen.
Uttrykk for det nye Norge
Ikke bare industrien, men også utviklingen av byene påkalte stor interesse. Byene ble reist i de første årene etter at Norge var blitt selvstendig, og ble derfor ofte sett på som uttrykk for utviklingen i den unge, selvstendige nasjonen. Dette ble også knyttet sammen med den nye arbeidsdagen. Notodden kunne med sine bygårder i jugendstil bli omtalt som en «tyskerby». Avisa Varden skrev i en av sine reportasjer: ”Private huse reises, og livet i det hele har en liden amerikansk sving.” Andre var mer opptatt at det tok tid å få på plass vann, avløp og fast dekke i hovedgatene. Den nye byen ble omtalt både som en paddehatt og foreløpig nokså «løs i fisken».
Verdensarvsenteret har besøksarenaer på Rjukan og Notodden. Vi formidler Rjukan-Notodden Industriarv og de fire hovedkomponentene i vår lokale verdensarv, – Vannkraft, Industri, Bysamfunn og Transportåren. Verdensarvsenteret forteller historien om tidenes viktigste norske oppfinnelse: lysbueovnen og produktet mineralgjødsel. Mineralgjødselproduksjonen var avgjørende for å endre en vanskelig matsituasjon verden over, og forandret Norge fra et fattig bondesamfunn til et moderne velferdssamfunn.
Metoden ble utviklet under ledelse av oppfinneren professor Kristian Birkeland (1867 -1917) og entreprenøren Sam Eyde (1866 -1940). Fremstillingen av «Norgesalpeter» la grunnlaget for å etablere Norsk Hydro i 1905. Det nye gjødselproduktet gjorde det mulig å utvikle to nye bysamfunn; Notodden og Rjukan.
Verdensarvsenteret Rjukan-Notodden industriarv finner du på Vemork på Rjukan, og i samme bygg som Telemarksgalleriet på Notodden.