Veiviseren Claus Helberg (1919-2003)
Tekst: Trond Aasland / NIA
Som sønn av en Hydro-ingeniør var Claus Helberg en av flere fra Rjukan som i krigsårene var til særlig nytte på grunn av sin oppvekst nettopp på Rjukan. Men han var det også av mange andre grunner.
Claus Helbergs opplevelser og innsats i krigsårene var dramatiske. Han ble arrestert en rekke ganger. Det hindret ham, men stoppet ham ikke. Hans innsats blir stående som legendarisk, både fordi han var tungtvannssabotør og ytte et stort og livslangt arbeid i Den norske turistforening.
Verdensarvsenterets oppdrag er å spre kunnskap og skape oppmerksomhet om de fremstående universelle verdiene til norske verdensarvområder, gi forståelse for hvordan disse skal tas vare på og sette den norske verdensarven inn i et
internasjonalt perspektiv. Verdensarvsenteret er organisert med besøkssteder på Vemork på Rjukan og Telemarksgalleriet på Notodden. I tillegg formidler senteret vår lokale verdensarv på Rjukanbanen. Senteret jobber med etablering av en generell verdensarvutstilling som utvikles av
Riksantikvar og interesseorganisasjonen Norges Verdensarv i tillegg til et omfattende arbeid med etablering av utstillinger for vår lokale verdensarv på Rjukan og Notodden. Verdensarvsenter Rjukan-Notodden industriarv forvalter og formidler de fire pilarene i vår verdensarv:
- Kraftproduksjon med dammer, tunneler og kraftstasjoner
- Fabrikkene med fremstillingsmetoder for mineralgjødsel
- Bysamfunnene Rjukan og Notodden
- Transportåren Rjukanbanen -Tinnosbanen – navlestrenger til verdensmarkedet
5. juli 2015 ble Rjukan-Notodden industriarv skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste. Innskrivingen bygger på en epokegjørende oppfinnelse; industriell fremstilling av gjødsel til landbruket vedhjelp av vannkraft.
Professor Kristian Birkeland og ingeniør Sam Eyde ledet an i tviklingen av den elektriske lysbueovnen som gjorde det mulig å binde luftens nitrogen og lage gjødsel til bonden. Ved å temme fossen og føre vannet gjennom tunneller og rør ble det mulig å lage store kraftverk og store mengder elektrisk kraft. Det er tidenes viktigste oppfinnelse i Norge.
Verdensarvstatus er det høyeste internasjonale kvalitetsstempel et område kan få og medfører ansvar for å sikre verdensarvstedene for ettertiden.
Rjukan-Notodden industriarv strekker seg 92 km fra Møsvatn i Vinje til Heddalsvannet på Notdden, med til sammen 97 signifikante objekter i tre kommuner. Rjukan-Notodden Industriarv er et av åtte verdensarvsteder i Norge og per januar 2019 blant 1092 verdensarvsteder i Verden.
Vinteren 1940 hadde han gjennomført rekruttskolen på Terningmoen ved Elverum. Etter invasjonen 9. april sluttet han seg til de norske styrkene og deltok i kampene ved Hønefoss.
Mye hadde allerede skjedd før han i januar 1942 kom seg over til Storbritannia. Her ble han tatt opp i Kompani Linge. Han utdannet seg som telegrafist og fikk opplæring i sabotasje.
Helberg ble sammen med Arne Kjelstrup, Jens-Anton Poulsson og Knut Haugland valgt til å utgjøre den første gruppen av norske soldater som skulle være forparti for britiske soldater som skulle gjennomføre sabotasjen mot tungtvannsanlegget på Vemork. Det som videre skjedde er sentrale deler i norsk og vel også britisk krigshistorie.
Rollen for de fire ble brått en helt annen, mer langvarig og enda mer krevende etter at det gikk galt med den britiske Operasjon Freshman. Nå ble rollen for de fire norske å overleve en vinter i høyfjellet og gjøre klar for å ta imot den neste gruppen, som skulle angripe tungtvannsanlegget på Vemork. At de klarte seg gjennom en kald og stormfull vinter er i seg selv en stor og ganske umenneskelig prestasjon. I denne situasjonen var Helbergs ferdigheter som skiløper og lokalkjent med et stort kontaktnett av stor verdi.
Det var også Helberg som påtok seg å rekognosere for å avklare om det fantes et bedre alternativ enn å bruke hengebrua mellom Våer og Vemork. Helberg kom tilbake med et forslag som kunne endre planene på vesentlige punkter. Han mente det var mulig å krysse den delvis islagte Måna om lag en kilometer nedenfor Våer – og å bruke denne ruta både under framrykkingen og retretten.
Dermed åpnet det seg også en mulighet for å gjennomføre aksjonen uten skuddvekslinger. Slik ble det, etter at Rønneberg konkluderte med at det var dette alternativet flertallet ville gå for. Nettopp dette bidro både til at aksjonen nådde sine mål og at den i ettertid har fått en så framskutt posisjon i krigshistorien.
Etter å ha vært en av de 11 norske som gjennomførte sabotasjeaksjonen, kom Helberg og de øvrige sabotørene seg unna. Helberg skilte lag med de øvrige og kom etter noen stormfulle døgn til at det beste for han ville være å krysse Vidda, ta seg til Hallingdal og ta toget til Oslo. Det klarte han – uten kart! I Oslo møtte han Jens-Anton Poulsson på avtalt sted til avtalt tid.
Noen uker seinere var han tilbake på Hardangervidda for å hente våpen og utstyr som sabotørene hadde etterlatt i hytta Jansbu ved Skrykken. Før han dro hadde han fått melding fra Hjemmefronten på Rjukan om at det nå ville være ufarlig å ta seg inn på Vidda. Der forregnet de seg, for i slutten av mars -43 ble det igangsatt en større razzia som i prinsippet omfattet hele Hardangervidda og veiene rundt Vidda. Da Helberg kom til Jansbu, forsto han straks at den var blitt ransaket. Han kom seg ut så raskt han kunne, men da var tre (antatt) tyske soldater så nær at de skjøt mot han da han flyktet unna. Helberg ble ikke truffet, men ble forfulgt av en av soldatene, trolig mer enn en time.
Etter nye skuddvekslinger kom Helberg seg unna, men han falt utfor en skrent øst for Kallungsjånibba og pådro seg brudd i armen oppunder skulderen. På tross av dette kom ha seg videre, etter hvert helt til Rauland. Der måtte han bløffe at han var blitt utkalt som kjentmann, men nå trengte legehjelp. Seinere ble han arrestert – men klarte likevel å rømme under busstransport til Grini. Forsiktig sagt; under svært dramatiske omstendigheter.
Sommeren 1943 var han tilbake i Storbritannia. Et drøyt år seinere var Helberg igjen i Norge, nå som deltaker i Operasjon Sunshine, som skulle øve hjemmestyrkene i Telemark og forhindre mulige sabotasjer i forkant av en tysk kapitulasjon.
Han deltok i denne operasjonen helt til krigens slutt. Det var også i denne rollen han kunne være med og overta kommandoen i Vestfjorddalen da den tyske kapitulasjonen var et faktum.
Etter krigen sto han sentralt i oppbyggingen av Den norske turistforening. Han var også en mye brukt produsent og redaktør av årbøker, håndbøker og annet materiale for DNT. Han skrev bøker om fotturismens historie i Norge, så som det flotte bokverket «De første vandrere».
Claus Helberg ble en svært ettertraktet foredragsholder, og var også kjent som turleder for dronning Sonja og dronning Margrethe av Danmark. I 1948 spilte han seg selv i filmen Kampen om tungtvannet. Tilfeldighetene ville det slik at han døde der han ble født – på Rjukan.
Helbergs mangeårige kollega som inspektør og redaktør i DNT, Per Roger Lauritzen, har skrevet biografien med den treffende tittelen «Claus Helberg: Veiviser i krig og fred». Mildrid W. Nilsen har på grunnlag av omfattende research skrevet den den svært informative boka «På sporet av tungtvannssabotørene på Hardangervidda», der Helbergs rolle i disse krigsoperasjonene er grundig omtalt.
